CLEANcultures på norsk

En tilnærming til innovativ klimalæring, evaluering og tiltak i nabolag – CLEANcultures

Grasrotinitiativer fra individer og grupper er avgjørende for å øke aksept av og engasjement for tiltak mot klimaforandring. Vanlige strategier for å involvere disse gruppene leder ofte ikke til forandring i atferd eller perspektiver. CLEANcultures undersøker om det å utvide perspektiver på et systemisk mikro-nivå fører til handling og hvordan en slik transformativ læringsprosess gjør grasrotinspirert beslutningstaking mer sannsynlig.

Kjernen i prosjektet er at vi bruker eksempler fra forskjellige land og kontekster for å på et nabolagsnivå utforske hvordan nye perspektiver og løsninger til lokale klimautfordringer kan utvikles gjennom nye læringsmåter og kunnskapsutveksling. Vi skal bruke nyskapende kreative tematiske impulser til å ikke bare gi nabolagene informasjon, men en aktivering av følelser og holdninger som vil stimulere til en samskapning av lokal kultur og perspektivforandring. Denne læringsprosessen vil på et mikronivå skap en bedre forståelse av dynamikken i lokale, små-skala sosiale systemer i forhold til bevissthet om lokale effekter av klimaforandring, handlingskraft og beslutningstaking i transformasjonsprosessen. På et meso- og makronivå skal prosjektet skape en overførbar metodologi for å stimulere disse prosessene i andre nabolag og anbefalinger for klimapolitikk.

Prosjektgruppen i CLEANcultures omfatter kunnskap fra mange vitenskapelige disipliner i samfunnsvitenskap og humanoria, men også fra teknologiske fag. Den er sammensatt av sosiologer, miljø- og sosialpsykologer, økonomer, prosessingeniører og miljøvitere fra JOANNEUM RESEARCH Forschungsgesellschaft mbH (koordinator, Østerike), VTT Technical Research Centre of Finland Ltd, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), and University Roma Tre (Italia). Prosjektet er finansiert via JPI Climate joint transnational call SOLSTICE (Enabling Societal Transformation in the Face of Climate Change).

Fallstudie Driva Oppdal

Driva har 400 fastboende. Driva er et populært feriested, spesielt om vinteren, med mange deltidsbeboere (med private hytter) og også folk som kommer tilbake til campingplassene årlig og har «fast plass». Hele 70 % av turistene i Driva er norske, og i høysesongen er det 4 til 1 besøkende flere enn de fastboende. Turismen er størst i vintermånedene (ski og alpint), men øker også om sommeren ( fiske og fotturer, studere “dyreliv”).

Omgitt av vakre fjell, med Dovrefjell og Sundalsfjella nasjonalparker og Knutshø naturreservatområde, har Dovre rike naturverdier (flora og fauna) og mange muligheter for utendørs idrettsaktiviteter og rekreasjon.

I 2008 vedtok kommunen å regulere et nytt nabolag på Driva, og utvide de allerede eksisterende boenhetene fra tidlig på 1980-tallet. Det er eksisterende bussholdeplasser, den forbipasserende motorveien (E6), sykkelstier og også gangveier tilgjengelig. Turisme er en stor inntektskilde for mange av de fastboende og Driva beskrives som et sammensveiset samfunn. Et mål for kommunen er å overbevise noen av de hjemvendte deltidsbeboerne til å bli fastboende i Driva.

Oppdal, Wikipedia, Wikimedia Foundation. Sist oppdatert: 19. august 2021. Besøkt 23. november 2021. https://en.wikipedia.org/wiki/Oppdal

Fallstudie Myrsletta Nordre Follo

Myrsletta ligger 2 km fra Skisenteret, altså ca 27 minutters gangevei. Felt A ble regulert i 1981 og byggestart i 1989. Nabolaget består av by- og tomannsboliger, som er delt vertikalt. Myrsletta har til sammen cirka 500 beboere, hvorav mange er barnefamilier, men også noen eldre. De fleste beboerne eier sine hus eller leiligheter, men nabolaget har også noen sosiale boliger, som leies ut av kommunen. Skolene ligger like ved, med følgende bydeler: Hebekk barneskole (barneskole) og Ski ungdomsskole (ungdomsskole). Nordre Follo forventes å vokse raskt på grunn av en forbedret forbindelse via pendeltog til Oslo som vil gi en pendleravstanden på kun 10 minutter fra Oslo sentralstasjon sammenlignet med dagens ca 20 minutter.

I Nordre Follo kommune er klimaendringer og spesielt tap av arter en bekymring. Faren for tap av arter og problemstillinger rundt fremtidig arealbruk er dominerende i kommunens beskrivelser. Den forventede veksten i anses som en utfordring spesielt med tanke på arealbruk og mobilitet. Det er også diskusjon om de økte nedbørsmengdene, og noe arbeid med sikring av husfundamenter og bortføring av vannet (åpne vannløsninger og bortpumping av vannet) vil bli aktualisert og kan være en vei inn til mer konkret engasjement.